– Det uvanlige i Mexico er ikke at folk forsvinner, men at det blir så mye oppmerksomhet rundt det, sier Ingrid Fadnes, koordinator for Latin-Amerikagruppenes solidaritetsbrigader. Hun har fulgt utviklingen i Mexico tett i ti år, og besøkte nylig lærerskolen Ayotzinapa, der de 43 ungguttene som forsvant i september studerte.
43 tomme stoler
– Det var sterkt å besøke Ayotzinapa. Skolen er blitt hovedbasen for arbeidet for å få vite hva som skjedde med de 43, og hvor de er, forteller hun.
– På basketballplassen står 43 tomme stoler, med bilder og blomster, og lys som brenner døgnet rundt. Foreldrene til de forsvunne bor på skolen nå, og flere aktivister, blant annet en gruppe argentinske rettsmedisinere som er kommet for å hjelpe.
Det var 26. september i fjor at studentene ble pågrepet av det lokale politiet, angivelig etter ordre fra borgermesteren i byen Iguala. Deretter skal de ha blitt overlatt til narkokartellet Guerreros Unidos. Fire studenter og to andre sivile ble drept da studentene ble angrepet. En av de drepte studentene ble funnet med ansiktshuden flådd av dagen
etter angrepet.
Forsvinningen utløste kraftige reaksjoner i Mexico, og er
blitt en tydelig illustrasjon på de nære forbindelsene mellom
organisert kriminalitet og mange politikere over hele Mexico. Saka har også utviklet seg til en alvorlig krise for presidenten, Enrique Peña Nieto fra partiet PRI, og kravet om at han skal gå av er blitt en sentral del av kampen for å få vite hva som skjedde med studentene.
– Det er verdt å merke seg at oppmerksomheten rundt saken først kom etter at man fant en massegrav der man trodde studentene lå. Det var ikke dem, men det skapte blest om saken. Ellers ville det nok gått like stille i glemmeboka som alle de daglige forsvinningene, sier Fadnes.
Kom med pressemelding
Sist tirsdag gikk Mexicos riksadvokat Jesús Murillo Karam ut og fastslo at de 43 studentene er døde, og at de ble drept av et narkokartell som trodde de var fra en rivaliserende bande. Ifølge NTB sa han at de 43 «uten tvil» var bortført, drept og brent, og at levningene deretter ble kastet i en elv.
Bare én er identifisert, og Murillo sier at banden destruerte levningene så grundig at det neppe blir mulig å identifisere flere.
99 mennesker er hittil arrestert i saken, blant dem borgermesteren, hans kone, og lederen for Guerreros Unidos. Riksadvokatens kontor sier nå at et medlem av Guerreros Unidos har tilstått at han fikk ordre fra en av sine sjefer om å likvidere de 43 studentene.
– Myndighetene ønsker å roe ned saken, ikke minst fordi den har fått så mye medieoppmerksomhet i utlandet, men de er på tynn is, sier Fadnes.
– Familiene til de forsvunne nekter å godta myndighetenes forsøk på ei hasteavslutning av saken. Det er altfor mange ubesvarte spørsmål og elementer som etterlater tvil. Rettsmedisinere sier at å brenne så mange lik, i regnvær, som det var den natta, ville tatt tid, og skapt mye røyk. Ingen har sett mye røyk, og det til tross for at de tre som skal ha gjennomført drapene og brenningen i tilståelsen sier at de holdt på i 15 timer. Da sa også at de kastet restene i poser i en elv, bortsett fra to. Hvis de kastet levningene på elva, hvorfor kastet de ikke alt? Den ene de har identifisert, Alexander Mora, er identifisert ut fra ei tann. Det er for lite til at folk tror på det.
Grunnleggende mistillit
Fadnes sier at det er vanskelig å forklare for folk i Norge hvor avgrunnsdyp mistillit det er mellom befolkningen i Mexico og myndigheter, politi og militærapparat.
– Mexico er et gjennomkorrupt land, og sammenblandingen mellom narkokarteller, politiske partier, politi og militære er svært omfattende, og går helt til topps. Det skjer
forsvinninger og drap hver eneste dag. Volden er helt ute av kontroll, og regjeringen gjør ikke noe med det, fordi å konfrontere narkokartellene er ensbetydende med også å ta et oppgjør i egne rekker. Mange politikere er dypt involvert i ulike kriminelle grupper. Det er derfor familiene krever uavhengig gransking. Blant annet krever de at militærforlegningen ved Iguala blir gransket. Der er det krematorier, og man kunne
for eksempel sjekket om det var høyere gassforbruk den aktuelle natta.
– Hva tror folk har skjedd? Og hvorfor?
– Man må først finne ut hva som faktisk har skjedd, deretter kan man kanskje finne ut hvorfor.
– Hvis ikke myndighetenes forklaring stemmer, hvor kan de 43 være?
– Det er ulike spekulasjoner i Mexico. De kan være drept og brent, eller de kan være i fangenskap på militærbaser, de kan være slavearbeidere i opiumplantasjer i fjellene, eller de kan være i massegraver. Poenget er at etterforskningen har vært uklar, preget av et større behov for å avslutte saken enn å oppklare den. Foreldrene har fra første dag bedt regjeringen om å lete etter de savnede som om de var i live, og ikke i massegraver eller på søppelfyllinger.
– Norge må støtte
Imens fortsetter protestene. Minst 27.000 mennesker samlet seg sist mandag i Mexico by for å markere at det var gått fire måneder siden studentene forsvant. «De tok dem i live, vi vil ha dem tilbake i live», ropte de.
– Det internasjonale samfunnet må bidra til å holde oppe trykket på saken, og støtte familienes krav om uavhengig gransking, sier Fadnes, og retter ei særlig henstilling til den norske regjeringa.
– Dette bør virkelig være ei sak som kvalifiserer for at Norge skal engasjere seg.